Ørret

 

Ørret

 

Utbredelse

i Norge:

 

Latin : Salmon trutta.

 

Andre Norske navn : Aure.

 

Tilhørende : Laksefamilien.

Eikern har en god bærekraftig og sykdomsfri stamme av ørret, og det kan vi vel si er resultatet av over 160 år med kultivering av denne ørreten.

Ørreten i Eikern betegnes som en innsjøørret, og den kan oppnå en vekt på over 10 kg.

 

Ørret er Norges vanligste og mest utbredte fiskeart, den er også en av våre tidligste fisker. Den kom til Norge på slutten av forrige istid, bare møtt av røya

Den vandret raskt opp i elvene, og ettersom den er både sterk og svært god til å forsere fosser og stryk kom den seg høyt opp i landet og spredte seg

raskt. Og der den måtte melde pass fikk den - og får fremdeles hjelp - av menneskene.

 

Ørreten er veldig lik laks av utseende, og mange har problemer med å se forskjell på de to. Noen kjennetegn er likevel å finne som skiller de to fiskene i fra hverandre:

Laks:

1. Overkjeven til laksen når til øyets bak kant. 1. Ørretens overkjeve når tydelig bak øyets

bakkant.

2. Laks har få sideflekker og oftest bare over 2. Ørret har tallrike sideflekker også under

sidelinjen. sidelinjen.

3. På gjellelokkene til laks er det få eller ingen 3. Ørret har vanligvis flere prikker på

flekker. gellelokk.

4. Ryggfinnen til laks har bare flekker i roten. 4. Ørreten har flekker over hele ryggfinnen.

 

5. Haleroten til laks er smal og langstrakt. 5. Ørretens halerot er kort og bred.

 

6. Halefinnen til laks er tydelig utskåret. 6. Halefinnen til ørret er nesten rett med jevn

kant.

 

Ørret :

 

Ørreten er så forskjellig i form, farge og levesett at forskerne lenge beskrev den som forskjellige arter.

Men ørreten, som raskt skifter farge og form og vekst ved miljøpåvirkninger, er i virkelig èn og samme art.

Man skiller ofte mellom den anadrome sjøørreten og ferkvannsformene innsjøørret, bekkeørret, innlandsørret, fjellørret, brunørret og skogsørret.

Alle disse såkalte ørrettypene er alså en type ørret, det som er forskjellig er at de har tilpasset seg litt forskjellig form, vekst og farge alt etter hvor og hvilket miljø de lever i.

 

Sjøørret:

Sjøørreten lever i saltvann og brakkvannsområdene inne i fjordene og langs kysten.

Den er utbredt fra Kvitsjøen og sørøver til Nord-Spania. Den finnes på Island, og den er innført til Argentina, Chile og New Zealand.

I Norge har den stort sett den samme utbredelse som laks, men finnes i betydelig flere elver.

Sjøørreten gyter i ferskvann og går opp både i de største elvene og de minste bekkene langs kysten for å gyte.

 

Innsjøørret:

Innsjøørreten finnes over det meste av Europa sørover til Nord-Italia og Pyreneene. Den er utbredt i de fleste vann og elver i Norge, for en stor del etter utsettinger. Fra innsjøene går innsjøørreten opp i elver og bekker for å gyte, eller den kan gyte på grunner i innsjøen.

 

Bekkeørret:

Det som skiller bekkeørreten litt ut fra de andre ørretene er at bekkeørreten lever hele sitt liv i rennenende vann.

 

Innlandsørret, fjellørret, brunørret og skogørret.

Her er det stort sett bare forskjellen på hvor vi finner ørreten og hvor den lever som bestemmer hva vi vil kalle den. Det kan også finnes andre lokale navn på ørret i denne gruppen.

 

Ørreten finner vi med andre ord helt i fra saltvann i sjøen, og opp til ferskvann på over 1800 meter`s høyde. Ørreten er litt kresen på vannkvalitet og trenger kjølig rent vann for å trives, 13 grader celsius er den beste trivsel temperaturen for ørret, den misstrives når vanntemperaturen overstig om lag 20 grader celsius. Når temperaturen i vannet blir så høy, blir oksygennivået i vannet lavere enn ørreten setter pris på, og den er sårbar for forurensninger og dør når PH-verdien er lavere enn 4,7.

 

 

Føde: Den første tiden av Ørretens liv lever den av plommesekken som den har etter at rognen er klekket. Når yngelen har brukt opp plommesekken begynner den aktivt og ta til seg føde, den tar først små planktoniske krepsdyr og insektslarver, senere tar den større dyr som larver av døgnfluer, vårfluer, snegler, små muslinger og andre krepsdyr. I sommerhalvåret tar ørreten veldig gjerne insekter som har havnet på vannflaten. Stor ørret tar også fisk, den blir da nå en grådig rovfisker, den går ikke av veien for å spise sine mindre artsfrender. Innsjøørreten er typisk en fiskespisende ørret og det ser man også på størrelsen. Krøkle er blandt annet en veldig viktig føde for ørreten i Eikern.

 

Størrelse:

En innsjøørret kan bli temmelig stor, sportsfiskerrekorden her er på hele 15,3 kg. Opp mot 20 kg er det en slik ørret kan bli. Sjøørreten blir litt mindre, opp mot 15 kg. Største kjente sjøørret som er tatt på stang er 14,5 kg. Ørret som lever på andre steder enn i en innsjø eller i sjøen må man si at en ørret på 2 kg er stor.

 

Gyting: Den vanlige gytetiden er oktober-november, men i fjellvann og i Nord-Norge kan den gyte allerede i september. I Sør-Norge hender det noen ganger at ørreten gyter ved juletider og ut i januar, og enkelte steder i Norge hender det faktisk at ørreten noen år gyter så sent som i april. Nesten alltid gyter ørreten i rennende vann, men i visse innsjøer kan den også gyte på stillestående vann. I Eikern gyter ørreten i oktober-november.

Gyteklar ørret forandrer litt på fargen og får en såkalt gytedrakt.

 

Rognen er gul av farge og blir klekket etter ca 16 uker avhengig av temperaturen i vannet.

 

 

Da Eikern har få bekker som det er nok med vann i om sommeren er det stort behov for kultivering for å hjelpe ørreten i sin reproduksjon.

Den naturlige produksjonen av rogn og yngel er for liten til å opprettholde en bærekraftig stamme, derfor blir en del yngel foret opp til 2-somringer, og hvert år blir ca. 20.000 1 og 2-somringer sluppet ut i innsjøen. ( yngel som er 1 eller 2 somre gammel )

 

2-somring

 

Fiske: Man kan fiske etter ørret på nesten alle måter man kan fiske på. I bekker og elver er ørreten en veldig territoriell fisk, her velger den seg standplasser i strømmen som gir beskyttelse og hvile, samt gode oksygenforhold og rike forsyninger med mat. Fiske etter ørret i bekkere og elver bærer ofte preg av å finne disse standplassene til ørreten, og da kan både mark, flue, spinner og sluk brukes. I de større innsjøene lever ørreten ute i de frie vannmassene uten noe fast tilholdsted, men er stadig på jagt etter føde så den holder seg ofte i nærheten av stimer av byttefisk som den går og beiter på. I disse innsjøene er det dorging med woblere eller sluk som gir mest fangst, kasting med spinner eller sluk fra land om kvelden/morgenen kan også gi uttelling da ørreten trekker inn mot land om kvelden på jakt etter føde.

 

Mat: Ørret er en nydelig matfisk og kan tilberedes på mange forskjellige måter, stekt, kokt, røkt, gravet og raket er vel velkjente tilberednings måter, så her er det bare fantasien og smaksløkene våre som bestemmer hvordan ørretgildet skal serveres.