Abboren er vidt utbredt i sjøer, elver og bekker i hele Europa, Asia og Nord-Amerika, den forekommer i brakkvann i Østersjøen. Og i Norge finner du den i store deler av landet i fra sør til nord, det er i kun deler av vestlandet, trøndelag og nordland den mangler.
Abboren er som sagt muligens den første fisken du fisker som liten, og dette kommer nok av at den er så vanlig over store deler av landet, du finner den i de fleste lavlandsinnsjøer og dammer. Abboren er robust med tanke på hvor den har sitt habitat, den bryr seg ikke stort om vanntemperaturen, men derimot er dens oksygenbehov stort. Den trives ikke i vann med under 3ml. oksygen pr. liter. Abboren er en temmelig stasjonær fisk, og ferdes ofte i større eller mindre stimer, som inneholder individer av ulike størrelser og aldre, etter sin søken etter føde. Den samler seg ofte ved trerøtter, synketømmer, vegetasjon, brygger og brokar hvor den går mest mulig i ett med omgivelsene. I dype oksygenrike innsjøer går den ned til størst dyp. Abboren trives godt i brakkvann og tåler en saltholdighet på opp imot 10-15 promille. På slike steder er det gjerne nok mat, og brakkvannsabborene er derfor storvokste.
Abboren er ganske lett gjenkjennelig med sin høye og pukkelrykket kroppsfasong. Abborens ryggfinne er delt i to, den forreste er en piggfinnedel men kraftige pigger, og den bakerste finner vi en bløtfinnedel. I gattfinnen er det to piggstråler og i bukfinnene er det en piggstråle. Til og med i bakkant på hvert gjellelokk har den en kraftig pigg, mens forgjellelokket er sagtannet.
Føde: Det første året lever abboren mest av plankton, når den er blitt 11-12 cm går den over til annen næring og da består det i hovedtrekk av insektlarver, grunnåte, unge kreps, fiskeyngel og av og til rogn. De største abborene tar ofte også en munnfull av små mort, løye etc. I likhet med andre fiskespisene arter så spiser også abboren sine egne yngre artsfrender.
Størrelse: Abboren kan du finne i mange størrelser litt ettersom hva slags vann man fisker i, noen steder kan vi finne kjønnsmoden abbor helt ned i 20 gr. det er dette vi kaller tusenbrødrevann, og andre steder kan vi faktisk få abbor helt opp i 3,5 kilo. Vanligst er abbor på 15 - 25cm ( 50 - 150 gram), men i mange innsjøer er det ikke uvanlig å få abbor på 25-30cm. Abbor på over 1 kilo betegnes som stor, og hannabboren blir sjelden over ca 300 gram.
Gyting: Abboren gyter på våren etter at isen har gått i april/mai/juni, og vanntemperaturen bør være på 7-8 grader. Som gyteplass velges ofte områder på grunt vann og rik vegetasjon, gjerne ved røtter eller død vegetasjon som ligger i vannet. Men gytingen kan også foregå på dypere vann, særlig da over steinbunn. Antall egg som hunnene legger, ligger på mellom 4.000-300.000, alt etter str. på fisken. Eggene er kapslet inn i et gelèlignende stoff slik at de henger sammen i en lang remse som blir hengt opp i vegetasjonen i vannet.
Rogn rundt kvister.
Fiske: 
Som nevnt før er abboren en grei fisk å fiske etter, enten det er sommer eller vinter. Du kan ta abboren sommerstid på det meste av det du har av fiskeredskap, alt ifra en lang grein med tilknyttet sene, krok og dupp - til fluestang og streamere. Sommertid er meitefiske og jiggfiske kanskje det som er mest utbredt - selv om det fiskes både med sluk og spinnere etter arten. Vinterstid, og ute på isen får du abbor med agn og mormyshka, lokkeskje. Abboren er nok av den nyskjerrige arten, så blanke ting som faller ned i dens jaktteritorie skal alltid undersøkes som spiselig.
Mat: Abbor er en av de nydeligste ferskvannsfiskene når det gjelder smak. Den har mer bein en laks og ørret, men til gjengjeld så er benene forholdsvis lette å fjerne. Fersk nystekt abbor på en fersk brødskive er så absolutt og anbefale.
