|
Eikern har en middels til god bestand av mort.
Mort tilhører karpefamilien.
I Norge er det hele 14 forskjellige arter ferskvannsfisk i karpefamilien, men mort sammen med sørv kan man lett skille fra de andre nære slektningen ved
å kikke på deres øyne. Mort og sørv er de eneste som har tydelig rødfarget regnbuehinne, slik at øynene er rødaktig rundt pupillen.
For å kunne skille mellom mort og sørv kan vi se på hvordan ryggfinnen er festet i forhold til bukfinnene og gattfinne.
MORT SØRV
 
Morten har ryggfinnen festet rett over forkanten av bukfinnene og avslutter godt forran gattfinnen, mens sørven har ryggfinnen festet tydelig bak bukfinnene
og avslutter nesten rett over der gattfinnen begynner,
Kroppsformen varierer endel idet gode næringsforhold gir mer høyryggete fisker. Buken er hvit, sidene er blanke og ryggen mørk blågrønn.
Rygg og halefinnen er mørk grønnlige, brystfinnene er lysere og buk og gatt finnener er svakt rødaktige. Langs sidelinjen har morten 41-47 skjell, og den
har en liten munn med ett svakt overbitt.
I Norge er morten en av våre mest tallrike karpefisker, og er en typisk stimfisk og kan opptre i store stimer. Den er forholdsvis stasjonær og foretar ingen
lengre vandringer utenom den lokale gytevandringen.
Innenfor sitt utbredelsesområde finnes mort både i bekker, elver, tjern, innsjøer og brakkvann, den er vanligvis knyttet til vegetasjonen i strandsonen og på
grunner, men i vann med store bestander lever den mest pelagisk og beiter på zooplankton.
Morten er veldig avhengig og glad i næringsrike vann med høy vanntemperatur, om høsten når vannet kjølner drar stimene av mort til dypere områder.
Utbredelse:
I Europa forekommer morten fra Pyreneene, Alpene og Donau-bekkenet i sør til Kola og Kvitsjøområdet i nord, dessuten fra De britiske øyer i vest til Ural
i øst. I Asia forekommer arten sørover til Kaspihavet og over mesteparten av Sibir, hvor de østligste forekomstene dekker det vestligste av Lena-vassdragets
nedslagsfelt.
I Norge finner vi morten på Østlandet så langt sør som til Larvik, videre i nedre del av Drammensvassdraget, i noen vann på Toten, i Mjøsa, Østerdalen til
Tynset, Osensjøen og Drevsjø i Engerdal, og forekommer praktisk talt over hele området sør og øst for disse stedene. Dessuten er den utsatt i et par
dammer nær Trondheim og i Rugnstadvatnet nær Steinkjer.
I og med at morten tåler brakkvann er den også å finne i brakkvannsområdene utenfor munningene til de større elvene på Østlandet.
Føde:
Mortens næring er meget variert, og består både av planter og dyr.Yngelen spiser mest dyreplankton, etter hvert som morten vokser går den over til bunn-
levende dyr som insektslarver og snegler, krepsdyr og små muslinger tar den også gjerne.
I overgjødslete innsjøer gir kombinasjonen av tette fiskebestander og en bunn med lite oksygen og få byttedyr av og til mangel på animalsk føde. I disse
situasjonene kan morten spise planter. Overgjødslede innsjøer får en kraftig oppblomstring av blågrønne alger, som også er en næringskilde for morten.
Noen Steder kan vannplanter som kransalger og tjønnaks være av stor betydning som føde.
I innsjøenes økonomi spiller morten en stor rolle for omsettningen av planter og bunndyr, mens den den selv utgjør føde for mer verdifulle matfisker som
gjedde, ål, gjørs og abbor.
Størrelse:
En mort kan bli opptil 53 cm lang og ca 2 kilo, men den vanligste størrelsen er mellom 15 og 30cm. Størrelsen varierer en del fra sted til sted helt avhengig
av hvor stor bestanden er og hvor god tilgangen på føde er.
Noen steder klarer ikke morten og oppnå en størrelse på mer enn 10-20 cm, mens andre steder som f.eks. i innsjøer i Norrland jakter fiskere på drømme-
morter på bortimot to kilo.
Morten kan oppnå en alder på 25 år.
Gyting:
I løpet av april-juni når vannet har begynt å bli oppvarmet og oppnådd en temperatur rundt 10-12 grader tar gytingen til.
Morten blir kjønnsmoden etter 2-5 år, hannene som oftest omkring ett år tidligere enn hunnene, kjønnsmodne hannene kan ha gytevorter over hele kroppen.
I likhet med laksefiskene finner morten årvisst tilbake til sin gamle gyteplass, gytingen kan foregå på både stillestående og rennede vann. I Aralsjøen gyter
morten også i saltvann.
I all sin prakt samles hannene før hunnene, når hunnene har ankommer foregår leken i store stimer, den bråkete, livlige og plaskende leken foregår inne på
meget grunt vann i nærheten av vegetasjon eller langs karrige steinstrender, og ofte kan man se ryggfinnen over vannflaten.
Hannene får hunnene til å begynne med eggleggingen ved berøring, og befruktningen skjer når fiskene svømmer buk mot buk opp til overflaten. Leken varer
opptil 2.5 sekunder og foregår i intervaller innenfor tidsrom på 1 - 12 minutter.
Hunner som tilhører vandrende stammer gyter opptil 200 000 egg, mens det vanlige antallet er 5000 - 100 000 egg. De 1 mm store eggene fester seg til
planter og steiner. De klekkes avhengig av vanntemperaturen etter 4-10 døgn. De nyklekte larvene er 4,5 - 6,5 mm lange.
I de første 2 - 5 døgnene lever de passivt ved bunnen inntil plommesekken er fortært, deretter samler de seg i store stimer i vegetasjonen.
Fiske:
Morten er mest aktiv om dagen. Den kan lett tas på stang og er ofte de yngste fiskernes første fangst. Større morter er mer forsiktig og er dermed en
utfordring for mer spesialiserte stangfiskere, som bruker finstemt utstyr og agn som mais, maggot, mark og brøddeig.
I deler av Øst-Europa og Asia er det kommersielt fiske, men i Norge er det kun sportsfiske etter mort.
I Svartelven ved Hamar foregår et spesielt mortfiske i mai, da fiskene kommer opp fra Mjøsa for å gyte. Der drives da det såkalte maurfisket med stang,
krok og maurpupper eller egg som agn.
Før i tiden fortelles det at det var skikk og bruk at alle arbeidsfolk på de omkring liggende gårdene fikk fri for å delta i fisket de få dagene dette sto på.
Mat:
Kjøttet er hvitt og fast, men har ofte en "mudret" smak. Morten har betydning som matfisk i deler av Øst-Europa og Asia, men i Norge brukes den for det
meste til agnfisk eller dyrefòr, og alle kan vel skrive under på at mang en katt har blitt god og mett etter en fisketur med mort i fangsten.
| 
