Brasme

 

Brasme

 

Utbredelse

i Norge:

 

Latin : Abramis brama.

 

Andre Norske navn : Brase, Brasp.

 

Tilhørende : Karpefamilien.

Eikern har en liten bestand av brasme.

 

Brasme tilhører karpefamilien, og etter Asp er den nest størst av de Norske ferskvannsfiskene som tilhører karpefamilien.

Kroppsformen på brasmen er lett gjenkjennelig da den er meget høyrygget og er sterkt sammentrykt sideveis, og gattfinnen er relativt lang.

Små brasmer og flire kan være veldig lik hverandre, på de steder som begge arter er tilstede kan man se forskjell på de to ved å se på øynene.

Flirens øyne er like store i diameter som avstanden fra forkanten på øynene og fram til snutespissen, mens øynene til brasmen er mindre en snutelengden.

En annen sikker forskjell er at brasmen bare har en tannrad på svelgbena i motsetningen til fliren som har to tannrader.

 

Unge brasmer har sølvglinsende kroppssider. Etter hvert som fisken blir større, forandrer den farge og får nærmest kopperbrune kroppssider.

Buken er grå, ofte med et rød- eller gulskjær. Finnene er mørkegrå.

Fargenyansene kan variere ganske mye etter i hvilket miljø den lever i.

Munnen til brasmen er litt spesiell, den kan skytes fram slik at munnen fungere som et sugerør.

Når den spiser står den ofte rett opp og ned med hudet mot bunnen og leter i mudderet på bunn etter føde,

det er da den benytter seg av "sugerøret" , den pumper og suger mudder og byttedyr opp i munnenhulen,

der næringen frasiles av gjellegitterstavene, mens mudderet pumpes ut gjennom gjelleåpningen.

På mudderbunn kan vi ofte se "brasmehull", 5 - 10 cm dype hull i bunnen, der en brasme har stått på samme

sted og pumpet vekk mudder og slam på jakt etter bunndyr.

 

Brasme foretrekker grunne innsjøer med rik plantevekst og finnes mest i stille, langsomtflytende vann. Den forekommer oftest på leire og slambunn, og har generelt mest tilhold i lavlandssjøer.

I likhet med flere av de andre artene i karpefamilien er også brasmen veldig varmekjær, derfor foretrekker den helst vann med mange grunne partier.

Brasme er en stim og bunnfisk, og er dermed en av de få bunnlevende og storvokste arter som går i stim. En skikkelig brasmestim kan bestå av flere

hundre individer, og alle i stimen er gjerne av samme størrelse, og stimen oppfører seg som èn organisme der fiskene følger hverandre i tykt og tynt.

I den kaldeste perioden om vinteren samles brasmene i store stimer på dypt vann og går inn i en slags dvale.

 

Utbredelse:

Brasmen er utbredt over store deler av Europa, nord for Alpene og Pyrenène, og den går østover til Ural. Hos oss er utbredelsen begrenset til den sør-

østlige delen av landet, nordover til Tyrifjorden og Mjøsa, og i Glommavassdraget til Elverum. Vestover så er den i enkelte vann i Vestfold, Buskerud og

Oppland, og noen få vann i Telemark.

 

Føde:

Brasmen er en typisk bunndyrspiser, og de viktigste næringsdyrene er fjærmygglarver og forskjellige ormer og bløtdyr som brasmen finner i mudderet.

En god del andre bunndyr som snegler, muslinger osv står også på menyen. Noen steder forekommer det at brasmen tar litt vegetabilsk føde.

Store individer kan også ta fisk, mens i det første leveåret tar den en god del planktonkreps.

 

Størrelse:

Arten kan bli opptil 75 cm og 8-9 kg, men fra Finland er det kjent brasmer på opptil 11,55 kg.

I 1912 ble det fanget en brasme i Finland som veide 11,5 kg og var 82 cm lang og kroppshøyden var 44 cm.

I Norge er brasmene vanligvis 30-60 cm lange og med en vekt på 1-3 kg.

 

Gyting:

I likhet med mange andre arter i karpefamilien begynner gytingen på vårparten i mai-juni på grunt vann blandt vegetasjon eller oversvømmet mark.

Det sies fra gammelt av at når heggen blomstrer gyter brasmen. Temperaturen i vannet har normalt nå steget til over 12 - 14 grader.

Hannene samler seg i ca. 10 x 10 meter store lekeområder 3-5 meter fra stranden og på

opptil 1,5 meters dyp. Lekeplassene ligger på rekke og rad, den ene etter den andre.

Hannene forsvarer revierene mens hunnene velger ut en make.

Ofte foregår leken under mye plasking i vannet, og det kan noen ganger bli litt av ett

sirkus med mye bølger og plask da brasmen holder på.

Da også brasmen går inn på veldig grunt vann under gyting, og med sin høyrygget kroppsform

er det heller ikke her sjelden at man ser ryggen på brasmen over vannflaten.

 

Under gytetiden utvikler hannene små lyse gytevorter på hodet og den forreste delen av ryggen.

 

Hann med gytevorter.

 

De klebrige eggene fester seg til vegetasjonen og klekkes etter 3-12 døgn. Man regner med at antall egg er ca. 60 000 for hver kilo hunnfisken veier.

Før eggene klekkes måler de 1,6-1,8 mm i diameter, når de klekkes kommer det ut en yngel som er 4,8 mm lang. De første døgnene henger yngelen

fastsugd til plantene til plommesekken er oppbrukt. Når plommesekken er oppbrukt slipper de taket og samler seg i stimer inne ved stranden, og den

første tiden de lever nå er føden plankton.

 

 

Fiske:

Brasmen er popular blant sportsfiskere som dyrker meitefiske, en brasme på 5 kg er mange meiteres drøm.

Mark, maggot, lever, brød, forskjellige former for deig, poteter og mais får fisken til å bite på kroken, men den kan også la seg lure av en sluk,

spinner eller ispilk.

Brasmen kan fiskes året rund, men på vårparten kan brasmen være vanskelig å få på kroken for da er den lite bitevillig.

Store brasmer er mest aktive sent på kvelden eller tidlig på morgene, og da brasmen er en typisk bunnfisk er det en selvfølge og fiske etter brasme ved

bunnen.

 

 

Mat:

Brasmen er en yppelig matfisk, som er best når den har en størrelse på 1 kg eller mer.

Før i tiden ble store mengder brasme fisket i gytetida eller når den gikk sammen i store stimer om vinteren, men i dag har brasmen mistet sin betydning

som matfisk i Norge.

I Øst-Europa er den fortsatt en meget populær matfisk.

Den tilbereds ofte som fiskesuppe, kokt, stekt, og spesielt røkt brasme skal være veldig godt.