Gjedde

 

Gjedde

 

I Eikern er det en middels bestand med gjedde.

 

Gjedde er en fisk som ikke kan forveksles med noen annen type ferskvannsfisk vi har i Norge, men sin langstrakte kroppsform gjør gjedda spesiell.

Snuten er bred og flat, og munnen er tett besatt med spisse tenner. Inne i munnen er det felter med små bakoverstilte tenner og selve kjeven består av store spisse gripetenner. Selv på gjellebuene er den forsynt med små spisse tenner. Kroppen er langstrakt med like stor rygg og gattfinne som er plassert rett ovenfor hverandre helt bak på kroppen som sammen med halefinnen danner en stor padleåre som er til stor hjelp under gjeddas overraskelsesangrep på annen byttefisk. Kroppen er dekket av forholdsvis store skjell, og gjedda har en grønn grunnfarge med lyse vertikale striper langs sidene, eller mer marmorert med lysere og mørkere felt, som utgjør en meget flott kamuflasjedrakt som gjør den vanskelig og oppdage når den står blandt vegetasjonen. Alle gjedder har hvert sitt eget mønster som nesten kan sammenlignes med menneskets fingeravtrykk.

 

Gjedda er svært tilpasningsdyktig og kan trives i nesten alle typer vann, fra næringsrike eller sure småvann, til store og dype innsjøer. Den liker seg godt i rennende vann, forutsatt at strømmen ikke er for sterk. Gjedda tåler godt en saltholdighet på ca. 15 promille så den kan også trives i grunne brakkvannsområder så lenge det er godt med byttefisk. Men vi kan vel si at grunne, varme og oksygenrike vann med mye vegetasjon i vannet og god tilgang på føde er typiske gjeddevann. Gjedda er en utpreget stasjonær fisk, den lever hovedsakelig alene og har ofte faste plasser i vegetasjonen hvor den kan stå i timesvis på jakt etter føde.

 

Den er en treg fisk, men angriper byttefisk meget hurtig over korte avstander.

 

Utbredelse: Gjedda finnes i de nordlige tempererte og arktiske områdene i Eurasia, og fra Alaska til den amerikanske atlanterhavskysten. I Europa mangler den bare på Pyrenèhalvøya, på øyene i Middelhavet, i Sør-Italia og på Balkanhalvøya.

I Norge er den utbredt over store deler av landet. Den er nesten overalt på Østlandet og er utbredt langs kysten sørover til Agder-fylkene. På Vestlandet og fra Trøndelag og nordover er det også lokaliteter av gjedde, og i de indre områdene av Finnmark er det rike forekomster av arten. Gjedda har oppgjennom tiden hatt en naturlig spredning via vann og vassdrag i Norge, det er også blitt foretatt en del planlagte utsettinger av gjedde til nye lokaliteter. Det sies også at noen steder har gjedde blitt satt ut i enkelte vann som en hevnaksjon mot grunneier.

 

Føde: Gjedda jakter ved å stå gjemt i vegetasjonen. Den kan nærme seg byttet sakte før den akselererer som en torpedo, og det sies at den er en av verdens raskeste fisker i fangstøyeblikket.

Når gjeddeyngelen er ca. en 1 cm lang har den klebekjertler på snuten som den kleber seg til fast til vannplanter o.l.med. Slik kan den ofte sitte tett i tett på vannplantene og livnære seg på restene av plommesekken. Etter en til to uker slipper den taket og begynner å spise. Til å begynne med lever gjeddeyngelen av småkreps og insektlarver, men det varer ikke mange dagene før den gyver løs på småfisk, iallfall de som er mindre en den selv. Etter hvert som den vokser blir den bare grådigere og grådigere, den spiser stort sett alt som kommer i dens vei, alt i fra mindre artsfrender til andre byttedyr som kreps, frosk. Store gjedder går heller ikke av veien for å ta mindre vadefugler, vannrotter eller slanger, men hovedføden er fisk og den kan ta fisk som er opptil 30% av dens egen vekt. Noen ganger kan man oppdage gjedder som har slukt ett stort bytte og svømmer senere rundt med hele halen til byttet ut av munnen, dette byttet vil gli stadig lengre inn etterhvert som hodet og resten blir fortært. Fiskeslag som karpe, karuss og brasme får oftest være i fred på grunn av sin høye kroppsform.

 

Størrelse: Gjedda er etter laksen Norges nest største ferskvannsfisk. Hannene er også her den minste av kjønnene og blir sjelden over 3 -5 kilo. Hunnene kan derimot oppnå en lengde på over 1,5 meter og en vekt på 30 kg. Norsk sportsfiskerrekord er på 17,7 kg. Denne kan snart bli endret da det nylig er fisken en gjedde på 18,7 kg på stang. Året 1930 ble det i sjøen Limen syd for Leningrad fanget en gjedde på 34 kg.

 

Gyting: Gytingen foregår på vårparten i april-mai, gjerne rett etter at isen her gått, da leker gjedda i vegetasjonen i strandsonen og tar gjerne oversvømte områder i bruk.

 

Fiske: Man kan fiske gjedde hele året, men i gytetiden er den ikke opptatt av noe annet så da er den ikke lett å få på kroken. Det er også noen perioder til på året som gjedda ikke er bitevillig, og det er når tannkjøttet er oppsvulmet og tennene løse. Dette har nok en sammenheng med at gjedda til tider bytter ut en del tenner, for gjedda skifter tenner hele livet.

 

Rett etter gytetiden er gjedda ordentlig på hugget, ellers så er det morgen og kveldsstundene som er fine tidspunkter å prøve å fiske gjedde på. Det er i strandsonen rett utenfor vegetasjonen som det er lettest å treffe gjedda, men store gjedder er også ute i de frie vannmassene. Spinner, sluk og meiting med død agn er alle fine metoder å prøve.

 

Mat: Gjedda er en god matfisk og kan brukes grillet, stekt, røkt og males til fiskekaker.

Utbredelse

i Norge:

 

Latin : Esox lucius.

 

Andre Norske navn :

 

Tilhørende : Gjeddefamilien.