Sik

 

Sik

 

Eikern inneholder en god bestand av sik.

 

Sik er en slank sølvskinnende fisk, munnen har overbitt og er svært liten. Ryggen er mørkegrå, sidene er sølvskinnende og buken hvit. Og siken har fettfinne og tilhører dermed laksefamilien. Den opptrer ofte som en stimfisk og kan noen ganger lage enorme stimer med småfallen sik, større sik lager ofte grupper på 3-10 fisk.

 

Utbredelse: Finnes både som standfisk i innsjøer og vandrefisk mellom vassdrag og brakkvann. Forekommer i det meste av Nord- og Mellom-Europa samt i hele Østersjøen og enkelte sjøer i Alpene. I Norge forekommer siken i Øst-Norge, langs Sørlandskysten fram til Rogaland, i Finnmark. I Trøndelag, Nordland og Troms fins den i enkelte vann med avløp til Sverige.

 

Siken er en ferskvannsfisk, men det finnes noen få bestander som vandrer ut i brakkvann på næringssøk. Slike bestander finnes bla. i Iddefjorden i Hvaler-området, Drammenselva som har utløp i Drammensfjorden og Neiden i Finnmark.

 

Siken er vel den arten som fiskeribiologene har hatt størst problem og hodebry med å artsinndele. Arten er nemlig svært så variabel i livshistorie, adferd, gytetid og sted, næringsvalg og utseende. Før mente man at det på verdensbasis fantes 100 forskjellige arter av sik innen sikfamilien, dette på grunnlag av variasjoner i hode- og kroppsfasong, finnelengde, halerotens tykkelse og ikke minst antall gjellegitterstaver. Dette har forskerene nå gått bort ifra, man mener nå at det kun er 5-6 arter sik. Norske, Finske, Russiske og Polske undersøkelser indikerer imidlertid at det bare finnes en sikart i Nord-Europa, men med tallrike variasjoner . Fisk som tidligere ble regnet som selvstendige arter betraktes nå som økologiske sikformer, det vil si at det finnes utallige variasjoner av sik helt avhengig hvor den lever og hvordan oppvekst miljøet er.

Det er ofte flere forskjellige varianter av sik i en og samme innsjø eller vassdrag.

 

Føde: Siken er egentlig en bunndyrspiser, men i oppdelte bestander opptrer som rene planktonspisende former. Sikyngelen lever i den første tiden etter at plommesekken er oppbrukt, vesentlig av små planktonkrepsdyr og andre små planktondyr. Etter hvert som yngelen vokser til tar den større planktonkreps, og de småvokste sikformene holder seg hele livet vesentlig til denne planktonkosten. Mer storvokste sikformer, som grunnsiken, går etter hvert over til mer å ete bunndyr, og stor sik han også ta småfisk. Siken eter med god appetitt sin egen rogn og rogn av andre fiskearter, den kan også være svær til å ta pelagisk fiskeyngel. Gjellegitteret som siken har festet til gjellene og som brukes til å sile ut føde med på samme måte som hvalene bruker bardene, varierer alt etter hvor siken lever og hva slags type føde den foretrekker. i vann der siken hovedsakelig lever av plankton, har siken et svært tett gjellegitter, mens på steder der større dyr utgjør den viktigste føden, er gjellegitteret mer glissent.

 

Størrelse: Lengden kan bli over 65 cm og over 7 kg, men en sik på over 1 kg betegnes som stor. sik på over 6 kg er kjent i Neiden og Norsk sportsfiskerrekord er på 4,15 kg. Det mest vanlige er sik fra 0,3 til 1,5 kg. Hvor siken lever og hva den livnærer seg på avgjør veldig størrelsen på siken. Noen steder er det storvokst sik og andre steder er det småvokst sik.

I noen tilfeller er den både storvokst og småvokst sik i samme innsjø, og da er det to typer sik som lever litt forskjellig med hensyn til føde og levesett.

 

Gyting: Som nevnt tidligere er det flere varianter av sik innen samme familie, og dette gjenspeiler seg også i sikens gyting. Noen gyter på rennende vann i elver og har fått tilnavnet strømsik, grunnsiken gyter på grunner av sand i innsjøer, dypvannssiken gyter på dypt vann, vintersiken gyter også på dypt vann men senere en dypvannssiken. Temperaturen i vannet er en avgjørende faktor for når siken gyter, de som gyter i elver og på grunner gyter oktober / november. de som gyter på dypt vann gyter november / desember, og vintersiken gyter ikke før januar /mars.

Gytingen foregår i skumringen eller natten og eggene faller ned på bunnen og blir liggende der til klekking.

 

Fiske:

Sik er en vanskelig, men spennende sportsfisk. Den er sky, men den kan fiskes på med flue og meitefiske.

 

Mat:

Sik er en nydelig matfisk og kan tilberedes på mange måter, men først og fremst som røkt eller gravet.

 

Utbredelse

i Norge:

 

Latin : Coregonus lavaretus.

 

Andre Norske navn : Risling, Skadd.

 

Tilhørende : Laksefamilien.