Eikern har en god bestand av vederbuk.

Vederbuken tilhører karpefamilien og er den tredje største arten i denne familien, bare brasme og asp er større.

Utseende til Vederbuken kan minne om Mort, men øynene er gulaktige og skjellene middels store.

Kroppen er spoleformet med noe sammentrykt fra sidene,

og med skjær av sølv/blank farge men innslag av messing på sidene.                                                                       

Ryggen kan virke veldig mørk med grålig, grønnlig eller brunlig farge.                                                                        Ryggfinnen har helt rett ytterkant.

Buk-, bryst- og spesielt gattfinnen er utpreget røde.

Ett godt kjennetegn på at det er Vederbuk kan man finne på gattfinnen,

i tillegg til at den har en god rødlig farge er ytterkanten på finnen konkav.

Ryggfinnen har derimot helt rett ytterkant,

Bukfinnenens forkant sitter noe forran ryggfinnens forkant.                                                                                      Gattfinne har konkav ytterkant.

Buken til Vederbuken er grågul.

Denne karpefisken er knyttet til lavlandet og har derfor hos oss en begrenset utbredelse i den sørøstligste delen av Norge.                                                 

Vederbuken foretrekker og trives i langsomt flytende elver og  i innsjøer.

Den tåler godt brakkvann med saltholdighet opptil 10-15 ‰, og finnes derfor ofte utenfor elvemunninger, i disse brakkvannsområdene er det ofte man

kan få Vederbuk som fangst sammen med sild, torsk og flyndre.

En god svømmer er den også, og under gytevandringen kan den forsere kraftige stryk og små fosser.

Ferdes ofte i stim, og den jager etter føde over store områder, disse stimene kan til tider forflytte seg med relativ stor hastighet.

Den foretrekker rent vann, men kan også finnes på grumsete steder, eldre fisk finnes gjerne der det er steinbunn men yngre fisk ofte finnes ved vegetasjonsrike strandbredder.

I likhet med annen karpefisk søker hovedtyngden av Vederbuk ned til dypere deler av innsjøer om vinteren, men stedvis trekker den opp i bekker og elver

for å overvintre.

Utbredelse:

I Norge finnes Vederbuken som nevt i de Sørøstligste delen av Norge,

Finnes i Innsjøer og elver på begge sider av Oslofjorden, i Glomma opp til Våler i Solør.

De nederste partiene av både Drammenselva, Nummedalslågen og i Aulielva og noen andre vassdrag i Vestfold.

Noen vann i Eidanger, samt noen elver og vann i mellom de oppnevnte stedene.

Det finnes en egen fargevariant av Vederbuken i Norge kalt Gullvederbuk, denne finnes i noen lokaliteter i Kristiansand, Bergen og i Hardanger.

Ellers så er Vederbuken vanlig i Mellom- og Øst-Europa og i Asia.

Føde:

Føden til Vederbuken er veldig variert med hovedvekt på insektslarver og insekter, muslinger, snegler og krepsdyr, men også planteføde tas i større eller

mindre grad.

Stor vederbuk over ca 30cm spiser også fisk som små Mort og Laue, i Mjøsa følger stor Vederbuk Krøkle og Lagesildstimene, når Krøkla og

Lagesilda gyter gjør Vederbuken skade ved å ta rogn.

Kaster man ut brød, ost, pølsebiter og lignende går dette ned på høykant hos Vederbuken, så den er allsidig i kosten.

Størrelse:

Vederbuken vokser langsomt og den lever lenge, så den kan få en anselig størrelse, alderen anslåes til maks 25 år, men vanlig 10 - 15 års levetid.

I Sovjetunionen kjenner man til Vederbuker på opp til 8 kg.

I følge Norsk sportfiskerekord  ble det i 1991 fisket en vederbuk på 3.5 kg.

I senere tid er det nevnt om fangst av vederbuk på over 4 kg i Norge.

Vanlig størrelse er på 0,3 kg til 2,0 kg.

Gyting:

I en alder av 3-6 år blir vederbuken kjønnsmoden.

Etter isløsningen i april-mai, når vanntemperaturen har oppnådd minst 7-8 grader samles vederbuken og vandrer i stimer mot gyteplassen som oftest er i

rennende vann, selve gytingen skjer på grunne partier med vegetasjonsrik grus og steinbunn.

Disse gytestimene kan bli store og selve gytingen som bare pågår i 2-3 dager, foregår med mye leking og plasking som kan både sees og høres på lang

avstand.

Eggene er lett klebelige og fester seg til vegetasjonen eller steiner, og klekkes etter 2-4 uker.

Etter klekkingen forblir yngelen tett ved klekkestedet og trives langs grunne strender.

Fiske:

For mange år siden var Vederbuken en viktig matfisk her hjemme hos oss i Norge, og var vel den karpefisken som ble mest benyttet til mat, men i våre

dager er ikke vederbuken brukt mye til mat i Norge.

I andre land som foreksempel deler av sovjet har fortsatt et stort kommersielt fiske etter vederbuk.

I Norge er Vederbuken derimot i ferd med å bli en veldig ettertraktet sportsfisk, det jaktes på den med fiskestang med alt fra meitemark, brød, mais og

lignende på kroken, den tas også gjerne på flue eller spinner.

Meitefiske etter Vederbuk kan drives i rennende vann, og om sommeren kan den finnes veldig nær land og på grunner, men den er en var fisk.

Meitefiske er best fra solnedgang og litt utover kvelden, men man kan godt få Vederbuk på høylys dag også.

Mat:

Vederbuken er en fin matfisk med velsmakende kjøtt.

Den kan graves, saltes, kokes, stekes og som røkt skal den være en delikatesse.

Kjøttet er på sitt beste på sensommeren.