Eikern Fi skevernforening |
Eikern Fi skevernforening |
Eikern Fi skevernforening |
Eikern Fi skevernforening |
Helt siden 1850 årene har det vært drevet kultivering for ørreten i Eikern.
Grunnen til at det er behov for å drive kultivering for ørreten i Eikern er at stort sett alle bekkene som renner ut i Eikern er såkalte flombekker, det vil si at bekkene har veldig liten vannføring om sommeren, og at det bare er nok vann i bekken kun etter dager med nedbør. Ved tørre perioder kan enkelte bekker tørke nesten helt ut, resultatet av dette er at ørretyngelen som er i bekkene har veldig dårlige oppvekstvilkår i store perioder av sommeren. Det som skjer med yngelen når vannet blir borte kan man jo lett tenke seg til. Enkelte av ørretyngelen kan rett og slett dø fordi kulpen de står i tørker ut, og selv om ikke kulpen tørker helt ut så blir det så lite vann at yngelen som er i den blir et lett bytte for mink, fugler eller andre som har lyst på litt småørret til mat.
Da skal vi vise litt hvordan Eikern Fiskevernforening utfører kultiveringsarbeidet for ørreten i Eikern.
Det første som blir gjort er at når høsten har begynt, og kalenderen viser september / oktober, så er det tid for å inspisere bekkene, og vi foretar en opprydning av kvist og kvast hvis behovet er tilstede. Dette blir gjort for at fisken skal få fri ferdsel i bekken og for at det letter stamfisket endel med at vi slipper å slite med ting som ligger til hinder i bekken. Under fredningstiden 15.09 - 15.11 opprettes det oppsyn av bekkene i tillegg til fysiske kontroller som kan komme til alle døgnes tider.
STAMFISKE:
Stamfisket begynner rundt 20 oktober, litt avhengig av vanntemperatur og nedbør. Når vi sier "stamfiske" så menes det at vi er ute og fanger fisk som er på bekken for å gyte. Hvert år fanger Eikern Fiskevernforening 100 - 150 fisker under stamfisket.
Her ser vi et fangstlag som er på vei til bekken, sperrer bekken, fanger ørret og bærer den opp til transportkaret i en spesialbag.
Når vi er ferdig for kvelden på bekken kjører vi tilbake til Kapphuset hvor vi har to store oppbevaringskar som fisken blir sluppet opp i.
Da fisken blir sluppet opp i oppbevaringskarene inne på Kapphuset blir hunnfisk og hannfisk sortert hver for seg, hvis man ikke gjør det vil fisken ofte sloss med hverandre og bli veldig urolige i vannkarene.
Fiskene blir værende i disse oppbevaringskarene noen få dager inntil vi har nok fisk til å kunne stryke.
STRYKING AV FISK:
Når vi sier å "stryke stamfisken" betyr det at vi tapper fisken for rogn og melke, dette blir gjort ved å stryke/trykke forsiktig på buken til fisken slik at rognen og melken kommer ut på samme måte som den gjør ute i bekken. Strykingen foregår etter faste og strenge regler, her må alt gjøres riktig får å få et vellykket resultat.
Først blir fisken Så blir den veid. Lengden blir målt, og Slik ser merket ut. Nummer på merket, vekt bedøvet litt. fisken blir merket. og lengde blir loggført.
Hunnfisk full av rogn. Rogna blir tappet i bollen. Hannfisk med hake på Her blir hannfisk stryket underkjeven. for melke.
Når melken fra hannfisken kommer opp i bollen med rogn skjer befruktningen av rogna. Rogna blir nå behandlet videre etter helt spesielle prosedyrer, først skal den ha noen minutter i ro for at befrukningen skal være best mulig, så skal rogna inn og desinfiseres og skylles før den legges klar for å kunne fraktes ut til forenings klekkeri.
Rogna på vei inn til behandling. I desinfiseringsbad i 10 min. Skylling av rogna.
KLEKKERIET:
Hvert år legger foreningen ut 20 liter svellet rogn i klekkeriet. Under hele "stryke" prosessen har rogna ligget i fysiologisksaltvann og det gjør at ikke rogna sveller, det er først når rogna blir lagt på plass i klekkebakkene i klekkeriet at rogna kommer i kontakt med bare rent vann og da sveller rogna.
Klekkeriet ved Gunhildsrud. Klekkebakkene. Rogna legges ut. Rogna ferdig lagt ut.
Rogna blir lagt ut i klekkeriet som oftest en av de først dagene i november, og nå begynner en lang periode med passing av rogn. Men noen få dagers mellomrom må rognen sees til for å se at alt er i orden, og etter en besemt tid må døde rognkorn fjernes fra bakkene. I løpet av desember blir rognen øyerogn, det vil si at man kan se to prikker i rognkornet, og det er øynene til fisken man kan se.
Døde rognkorn blir hvite. Disse må plukkes vekk. Øyerogn. Klekking har begynt.
Da vi kommer til februar begynner rognen og klekke, akkurat når det skjer er litt avhengig av hvordan temperaturen i vannet har vært Når rognkornet er klekket og er blitt til en liten fisk, får den føde fra plommesekken som den har på magen når den blir "født" Plommesekken blir brukt opp etter noen uker og fisken begynner å få behov for å bli foret.
Plommesekken på magen er yngelens "matboks" den første tiden den lever, og blir borte etter en liten stund.
FORING:
Noen få tusen yngel blir av og til satt rett i bekkene i mai måned, og da spesielt Såsenbekken blir prioritert da den er det vann i hele året og har de siste årene blitt grundig opprustet som oppvekstbekk, disse ørretene vil da få mat av det den finner i naturen. Men vi i Eikern Fiskevernforening har valgt å la yngelen få en "flying start" ved å fòre yngelen fram til 2-somrig ørret før den blir satt ut i Eikern. I mai måned blir all yngelen kjørt ut til DOFA ( Drammen og Omlands Fiskeadmistrasjon) sitt fiskeanlegg som ligger på Sjåstad i Lierdalen, her skal fisken være for å bli foret helt til høsten året etter.
Når yngelen fraktes til DOFA blir den fraktet i tykke plastposer med mye oksygen (luft), og så kjørt med bil til Sjåstad.
Vanntemperaturen på de to forskjellige stedene er veldig viktig for når fisken kan forflyttes, temperaturen i vannet i klekkeriet og vannet i fiskeanlegget på DOFA må være så lik som mulig, dette fordi fisken tåler ikke for stor temperaturforskjell veldig brått.
Her på DOFA vil yngelen være i ca. 1 år og 4 måneder for å bli foret opp til 2-somrig ørret. (ørret som har levd i 2 somre)
UTSETTING AV 2-SOMRINGER:
Når vi kommer fram til september er det tid for utsetting av årets 2-somringer. Når i september vi setter ut fisken er også her veldig avhengig av vanntemperaturen i vannet. Det blir også merket noe av småfisken for å kunne finne ut noe om vekstkurven til ørreten i Eikern.
Størrelsen på en 2-somring. 1000 stk skal telles. og merkes ved å klippe 1000 stk ferdig merket. litt av fettfinnen.
Når alt er i orden med merking og vanntemperatur så er turen kommet for å tilføre Eikern en ny generasjon med ørret. Det hele starter gjerne en tidlig lørdag eller søndagsmorgen hvor et lag med medlemmer møter opp på DOFA for å hente fisken med transporttanker på bilhengere. Fisken blir så kjørt til Eikern med bil, og ved Eikern står det en del andre medlemmer klare med båter for å få ørretyngelen ut i vannet. Båtene sprer seg rundt på Eikern og kjører langs land og setter fisken ut enkeltvis.
Tanken klare til å fylles. Fisken hoves opp i bøtter. Som bæres ut til tankene. Tankene fylles med fisk.
Tankene ankommer Eikern. Båtene ligger å venter. Da er det hele igang. Opp fra tanken med fisken.
Ut til båtene med fisk. Opp i vannkar i båten. En båt klar for ny tur. Fisken slippes langs land.
I gjennomsnitt så blir det satt ut rundt 20 000 stk 2-somrig ørret i Eikern hvert år. Bak disse 20 000 små ørretene ligger det et stor kultiveringsarbeide med mange dugnastimer.
|