|
Eikern har en god, b�rekraftig og sykdomsfri stamme av �rret, og det kan vi vel si er resultatet av over 150 �r med kultivering av denne �rreten. �rreten i Eikern betegnes som en innsj��rret og er en s�kalt stor�rret, den kan oppn� en vekt p� over 10 kg.
�rreten er Norges vanligste og mest utbredte fiskeart, den er ogs� en av v�re tidligste fisker. den kom til Norge p� slutten av forrige istid, bare m�tt av r�ya. Den vandret raskt opp i elvene, og ettersom den er b�de sterk og sv�rt god til � forsere fosser og stryk kom den seg h�yt opp i landet og spredte seg raskt. Og der den m�tte melde pass fikk den - og f�r fremdeles hjelp - av menneskene.
�rreten er veldig lik laks av utseende, og mange har problemer med � se forskjell p� de to. Noen kjennetegn er likevel � finne som skiller de to fiskene i fra hverandre: - Overkjeven til laks n�r til �yets bakkant --- �rretens overkjeve n�r tydelig bak �yets bakkant. - Laks har f� sideflekker og oftest bare over sidelinjen --- �rret har tallrike sideflekker ogs� under sidelinjen. - P� gjellelokkene til laks er det f� eller ingen flekker --- �rret har vanligvis flere. - Ryggfinnen til laks har bare flekker i roten p� finnen --- �rreten har flekker over hele ryggfinnen.
- Halerota til laks er smal og langstrakt --- �rretens halerot er kort og bred. - Halefinnen til laks er tydelig utsk�ret --- halefinnen til �rret er nesten rett med jevn kant.
�rreten er s� forskjellig i form, farge og levesett at forskerne lenge beskrev den som forskjellige arter. Men �rreten, som raskt skifter farge og form og vekst ved milj�p�virkninger, er i virkelig �n og samme art. Man skiller ofte mellom den anadrome sj��rreten og ferkvannsformene innsj��rret, bekke�rret, innlands�rret, fjell�rret, brun�rret og skogs�rret. Alle disse s�kalte �rrettypene er als� en type �rret, det som er forskjellig er at de har tilpasset seg litt forskjellig form, vekst og farge alt etter hvor og hvilket milj� de lever i.
Sj��rret: Sj��rreten lever i saltvann og brakkvannsomr�dene inne i fjordene og langs kysten. Den er utbredt fra Kvitsj�en og s�r�ver til Nord-Spania. Den finnes p� Island, og den er innf�rt til Argentina, Chile og New Zealand. I Norge har den stort sett den samme utbredelse som laks, men finnes i betydelig flere elver. Sj��rreten gyter i ferskvann og g�r opp b�de i de st�rste elvene og de minste bekkene langs kysten for � gyte.
Innsj��rret: Innsj��rreten finnes over det meste av Europa s�rover til Nord-Italia og Pyreneene. Den er utbredt i de fleste vann og elver i Norge, for en stor del etter utsettinger. Fra innsj�ene g�r innsj��rreten opp i elver og bekker for � gyte, eller den kan gyte p� grunner i innsj�en.
Bekke�rret: Det som skiller bekke�rreten litt ut fra de andre �rretene er at bekke�rreten lever hele sitt liv i rennenende vann.
Innlands�rret, fjell�rret, brun�rret og skog�rret. Her er det stort sett bare forskjellen p� hvor vi finner �rreten og hvor den lever som bestemmer hva vi vil kalle den. Det kan ogs� finnes andre lokale navn p� �rret i denne gruppen.
�rreten finner vi med andre ord helt i fra saltvann i sj�en, og opp til ferskvann p� over 1800 meter`s h�yde. �rreten er litt kresen p� vannkvalitet og trenger kj�lig rent vann for � trives, 13 grader celsius er den beste trivsel temperaturen for �rret, den misstrives n�r vanntemperaturen overstig om lag 20 grader celsius. N�r temperaturen i vannet blir s� h�y, blir oksygenniv�et i vannet lavere enn �rreten setter pris p�, og den er s�rbar for forurensninger og d�r n�r PH-verdien er lavere enn 4,7.
F�de: Den f�rste tiden av �rretens liv lever den av plommesekken som den har etter at rognen er klekket. N�r yngelen har brukt opp plommesekken begynner den aktivt og ta til seg f�de, den tar f�rst sm� planktoniske krepsdyr og insektslarver, senere tar den st�rre dyr som larver av d�gnfluer, v�rfluer, snegler, sm� muslinger og andre krepsdyr. I sommerhalv�ret tar �rreten veldig gjerne insekter som har havnet p� vannflaten. Stor �rret tar ogs� fisk, den blir da n� en gr�dig rovfisker, den g�r ikke av veien for � spise sine mindre artsfrender. Innsj��rreten er typisk en fiskespisende �rret og det ser man ogs� p� st�rrelsen. Kr�kle er blandt annet en veldig viktig f�de for �rreten i Eikern.
St�rrelse: En innsj��rret kan bli temmelig stor, sportsfiskerrekorden her er p� hele 15,3 kg. Opp mot 20 kg er det en slik �rret kan bli. Sj��rreten blir litt mindre, opp mot 15 kg. St�rste kjente sj��rret som er tatt p� stang er 14,5 kg. �rret som lever p� andre steder enn i en innsj� eller i sj�en m� man si at en �rret p� 2 kg er stor.
Gyting: Den vanlige gytetiden er oktober-november, men i fjellvann og i Nord-Norge kan den gyte allerede i september. I S�r-Norge hender det noen ganger at �rreten gyter ved juletider og ut i januar, og enkelte steder i Norge hender det faktisk at �rreten noen �r gyter s� sent som i april. Nesten alltid gyter �rreten i rennende vann, men i visse innsj�er kan den ogs� gyte p� stillest�ende vann. I Eikern gyter �rreten i oktober-november. Gyteklar �rret forandrer litt p� fargen og f�r en s�kalt gytedrakt.
Rognen er gul av farge og blir klekket etter ca 16 uker avhengig av temperaturen i vannet.
Da Eikern har f� bekker som det er nok med vann i om sommeren er det stort behov for kultivering for � hjelpe �rreten i sin reproduksjon . Den naturlige produksjonen av rogn og yngel er for liten til � opprettholde en b�rekraftig stamme, derfor blir en del yngel foret opp til 2-somringer, og hvert �r blir ca. 20.000 2-somringer sluppet ut i innsj�en. ( yngel som er 2 somre gammel )
2-somring
Fiske: Man kan fiske etter �rret p� nesten alle m�ter man kan fiske p�. I bekker og elver er �rreten en veldig territoriell fisk, her velger den seg standplasser i str�mmen som gir beskyttelse og hvile, samt gode oksygenforhold og rike forsyninger med mat. Fiske etter �rret i bekkere og elver b�rer ofte preg av � finne disse standplassene til �rreten, og da kan b�de mark, flue, spinner og sluk brukes. I de st�rre innsj�ene lever �rreten ute i de frie vannmassene uten noe fast tilholdsted, men er stadig p� jagt etter f�de s� den holder seg ofte i n�rheten av stimer av byttefisk som den g�r og beiter p�. I disse innsj�ene er det dorging med woblere eller sluk som gir mest fangst, kasting med spinner eller sluk fra land om kvelden/morgenen kan ogs� gi uttelling da �rreten trekker inn mot land om kvelden p� jakt etter f�de.
Mat: �rret er en nydelig matfisk og kan tilberedes p� mange forskjellige m�ter, stekt, kokt, r�kt, gravet og raket er vel velkjente tilberednings m�ter, s� her er det bare fantasien og smaksl�kene v�re som bestemmer hvordan �rretgildet skal serveres.
| 
